fredag 24. november 2017 kl 04:57:03

Artikler


Arne Tumyr har skrevet en flott kronikk hvor han stilte spørsmålstegn ved den eldgamle steinalder-skikken omskjæring av guttebarn og Berthold Grünfeld's skjønnmaling av denne skikken. En uke etter, den 20. februar 2001 gikk HEF's informasjonssjef Jens Brun-Pedersen ut og tok avstand fra kronikken og presiserte at Arne Tumyr ikke representerte HEF sitt syn på omskjæring. Men det vil komme en dag da Human-Etisk Forbund offisielt må komme ut av skapet og innrømme at de ikke lenger kan godta dette bruddet på FN's barnekonvensjoner og menneskerettighetene.

Publisert i Dagbladet, papirutgaven, 14. februar 2001

Omskjæring av guttebarn

Av Arne Tumyr, tidl. fylkesleder i Human-Etisk Forbund

I en kronikk i Dagbladet viser professor Berthold Grünfeld til undersøkelser som i hovedsak gir et positivt bilde av omskjæring av guttebarn. Men i dette følelsesladete sakskompleks dreier det seg ikke bare om vitenskap. Også de mennesker som har sitt virke innen medisinen er påvirket av sin religiøse identitet og kulturelle bakgrunn. Det er uten videre klart at dersom f.eks. Rikshospitalet hadde foretatt en undersøkelse om dette tema utelukkende av leger med tilhørighet til muslimske og jødiske miljøer, ville konklusjonene ha vært preget av det.

Komplikasjoner

Grünfeld opplyser at i USA ble i 1995 64 % av alle guttebarn omskåret. Man må ikke glemme at tallet er redusert fra 90 til 60 % i løpet av de siste 20 år. Jeg går ut fra at han ikke fester lit til overlege Leif Olsen ved den barnekirurgiske klinikken ved Akademiska sjukhuset i Uppsala, som hevder at en av ti gutter som blir omskåret får komplikasjoner etter inngrepet. Komplikasjonene kan være alt fra små, ubetydelige blødninger til infeksjoner, sirkulasjonsproblemer, hjerneskade og amputasjoner av deler av eller hele penis. I Sverige har vi også registrert dødsfall som følge av omskjæringer, sier Olsen, som ellers påstår at internasjonale tall viser at opp mot 10 % av guttebarna som blir omskåret får komplikasjoner i etterkant.

Andre har ment at ved å skjære bort forhuden fjernes også sensitive deler av det mannlige kjønnslem. Derved reduseres følsomheten i forhold til seksuallivet. På Internett kan man lese mang en opprørende beretning om tragiske livsskjebner som følge av «circumcision». Britt Hildeng fra Arbeiderpartiet sa i Stortinget: «Omskjæring av guttebabyer er et enkelt inngrep uten skadevirkninger.» (Sic!)

Foreldreretten

Det må være opp til foreldrene å avgjøre hva som er til barnets beste og - underforstått - det må storsamfunnet respektere, mener Grünfeld. Det samme argument benyttes av dem som forsvarer lemlesting av kvinnelige kjønnsorganer. Guds befaling til Abraham var at guttebarn som ikke var omskåret måtte utryddes. Paulus erstattet den rituelle omskjæringen med dåp. Selv om ikke omskjæring av gutter er omtalt i Koranen, er situasjonen for muslimer som ikke er omskåret at bønner og botsøvelser ikke har betydning, vitneutsagn kan ikke avgis; de kan ikke slakte dyr - og det er skilsmissegrunn hvis mannen ikke er omskåret. (Kilde: Overlege Rana Tarig)

Både professor Berthold Grünfeld og overlege Rana Tarig vet naturligvis at de ikke møter særlig forståelse i det norske samfunn dersom de kun forholder seg til det irrasjonelle religiøse aspektet som begrunnelse for omskjæring. Grünfeld skriver at «denne saken er et spørsmål om det norske storsamfunnets toleranse og respekt for religiøse, kulturelle og etniske minoriteters tradisjoner og selvforståelse». Dermed har han fått sagt at det er ikke minoritetenes rituelle kjønnsmutilering som er uakseptabel, men tvert imot storsamfunnets intoleranse og fordommer overfor minoriteters kulturelle tradisjoner og deres rett til fri religionsutøvelse! Grünfeld kvitter seg med svarteper, samtidig som han stigmatiserende fremstiller det norske storsamfunnet som intolerant i forhold til minoritetene.

Barnets rett

Spørsmålet er om vi skal akseptere en religionsutøvelse med en rituell atferd som går på tvers av norsk humanistisk kultur, som er i strid med barnevernlovens grunnleggende prinsipp om forbud mot overgrep mot barn - og som står i sterk kontrast til FNs barnerettighetserklæringer, som fastslår at alle tiltak skal være til beste for barnet. Ethvert forsvarsløst individ som ikke har egen omsorgsevne burde - uavhengig av kjønn - være skjermet av samfunnet mot foreldres irrasjonelle, religiøst motiverte krav basert på en rituell innvielseskultus, når dette påfører barnet et smertefullt tvangsmessig overgrep som kan resultere i uopprettelige helseskader.





Tilbake til artikkeloversikten.